Tøffeldyr :)

Hensikt:

• Lære å bruke et mikroskop.
• Bli kjent med tøffeldyr

Utstyr:

Vannprøve fra Ginavannet, Dråpeteller, Objektglass med dekkglass, Mikroskop

Framgangsmåte:

• Jeg tok en vannprøve med en dråpeteller og dryppet den på et objektglass. Så tok jeg et dekkeglass forsiktig over.
• Deretter undersøkte jeg vannprøven med et mikroskop.
• Jeg observerte tøffeldyra i vannprøven.

Resultat:

Utseende: avlange, tynne, brune og ekle..

Antall: ca 20 tøffeldyr

Bevegelsemønster: fram og tilbake, litt linedans og masse andre danser

Svømmedyktiget: elendig de danser bare.

Fotmering: de var 5 og nå er de 20.....

Konklusjon:

At tøffeldyr får fort unger, de er lange og liker å danse.

Teori:

Hva er en næringskjede, og hva er et næringsnett?

næringskjede: en rekke av planter og dyr som viser hvem som lever av dem. De grønne plantene står først i alle næringskjeder.
Næringsnett: flere næringskjeder koblet sammen. Et næringsnett viser at flere arter deltar i mer enn en næringskjede, og at en og samme art kan være forbrukere på forskjellige nivåer.

Hva er en produsent, en forbruker og en nedbryter?
Produsent: grønne planter kalles en produsent fordi de produserer et organsisk stoff av uorganiske stoffer.
Forbruker: dyr som spiser levende planter og dyr, kalles forbrukere. De er avhengige av produsenter for å leve.
Nedbryter: lever av døde planter og dyr, bryter dem ned til enkle forbindelser.

Suksesjon med eksempler fra Djupadalen

Hva er suksesjon?

En gradvis forandring av et økosystem over tid kalles suksesjon. Utviklingsforløpet og endepunktet for forandringen er i hovedsak kjent.

Primærfasen:
Når nakent fjell og grus vokser til.

Konsolideringsfasen:

Er den påfølgende fasen. Der er artsmangfoldet størst. Pionerartene er i tilbakegang, men fremdeles til stede. Samtidig er konkurransesterke arter med mindre næringskrav i sterk vekst. Det varierte plantelivet gir et miljø som tiltrekker et mangfold av dyrearter.

Klimaksfasen:

Er det stabile og "endelige" stadiet i suksesjonen. Dette styres hovedsakelig av klimaet i området, med påvirkning av andre biotiske faktorer som jordas pH, næringsstatus og fuktighet. I Norge er klimaksstadiet preget av økosystemer med barskog. Disse økosystemene er samlet under betegnelsen taiga. Gammel granskog er et klimakssamfunn.

Elgen trivs best i primærfasen når den skal spise og finne seg mat,

mens når den skal sove så trives den best i granskogen.

Undersøkelse rapport på Ginavatne

Hensikt: Undersøke de abiotiske og biotiske faktorene i et økosystem.

Utstyr: Håver, plastbakker, temperaturmåler, ph papir

Fremgangsmåte: Vi går til Ginavatne og undersøker de abiotiske og biotiske faktorene der.

Dyr: Vannløper, Ryggsvømmer, Vårfluelarve, Vannkalv, buksvømmer, stokkand og skjære.

Planter: iris, myrhatt, bukkeblad, rogn, bjørk og blåknapp.

pH: 6

Temp i vann: 12

Temp i jord: 12

Vind: vindstille

Lysforhold: sol

Farge på vannet: brunt

Teori Spørsmål:

1. A) Et økosystem kan feks være et vann.

B) Vann, skog, myr.

2. De abiotiske faktorene er det som ikke lever, mens de biotiske faktorene er alt som er levende.

3. En produsent er grønne planter. I fotosyntesen lager de det organiske næringstoffet glukose av vann og karbondioksid ved hjelp av solenergi.

4. En forbruker er dyr som spiser levende planter og dyr.

5. Næringskjede for Ginavatne: planter- vannlopper- ender.

6. Skog- rådyr- kanin- rev- fugler-

7. En nedbryter lever av døde planter og dyr og bryter dem ned til enklere forbindelser.

De Abiotiske Faktorene :

- Sjøen

-Trerne

- Snøen